Uke 6 på timeplanen: Rett til respekt
Norske lærere har nok en gang vist at de har fingerspitzengefühl og kunnskap om hva som rører seg i norske klasserom, Uke 6- kampanjen «Retten til respekt» er mer tidsriktig enn noen gang.
Seksualitetsundervisningsmateriellet «Uke 6» er basert på norske lærerplaner og på tilbakemeldinger fra norske lærere om hva de tenker er viktig å ta opp i undervisningen. Årets kampanjetema er også ut på grunnlag av hva lærerne tenker er viktig å ta opp, og «Retten til respekt» ble derfor valgt tema i år.
Årets kampanje «Rett til respekt» kunne ikke ha truffet tidsånden bedre. Ved Linderud skole i Oslo var arbeidet med å motvirke hatprat gjennom språk allerede igangsatt og elevene hadde gode refleksjoner rundt temaet. Selv om det har blitt bedre etter at skolen har satt søkelys på å redusere hatprat, opplever elevene at noe henger igjen:
– Ord som «hore», «homo» og «n-ordet» blir stadig brukt som skjellsord og det er ikke greit. De fleste vet at de kan gå til læreren hvis de blir kalt for noe av dette, men få gjør det, og til syvende og sist er det vi som må fikse det selv ved å slutte å bruke de ordene, uttalte en av elevene i 9. klasse.
– Hovedproblemet er at disse ordene er så normalisert, og når man selv bruker dem, så bidrar man til en felles forståelse om at det er greit å bruke de, forklarte skoleeleven, tanker som mange vokse på sosiale medier også kunne lære noe av.

Hardere og mer grenseløs
Årets kampanje setter søkelys på en stadig hardere og mer grenseløs språkbruk blant barn og unge, og tar et tydelig oppgjør med hatprat, diskriminerende ordbruk og nedsettende uttrykk – både i klasserommet og på digitale flater.
Tall fra Oslo viser at 15 % av jentene på 5. trinn blir mobbet hver 14. dag eller oftere. På landsbasis oppgir 42 % av ungdom mellom 13 og 18 år at de har mottatt stygge kommentarer på nett, og 14 % av barn mellom 9 og 13 år har opplevd sårende ytringer rettet mot seg eller om seg på nett.
Oslo-ordfører Anne Lindboe var klar i sin tale:
– Voksne har også et ansvar om å være gode forbilder. Det er bare å se på kommentarfelt på sosiale medier så ser man at ordskiftet ikke alltid er godt. Og det som er bekymringsverdig er at ord også kan føre til handlinger, noe vi dessverre har sett at kan gå veldig galt, eksempelvis med Benjamin Hermansen som ble drept på grunn av rasistisk motivert hat.
Mer enn pubertet og biologi
Men hva har retten til respekt med seksualitetsundervisning å gjøre?
– Seksualitetsundervisning er mer enn bare pubertet, biologi og reproduksjon. Det er også grenser, følelser, seksualitet og mangfold, forklarer teamleder og lærer Betina Langen hos Sex og Politikk, som etter kampanjestart på Linderud skole på mandag, inviterte med seg elever fra Marienlyst skole på Stortinget på torsdag.
Arrangementet på Stortinget startet med en introduksjon fra leder av Stortingets SRHR-nettverk Kai Steffen Østensen og daglig leder av Sex og Politikk Tor-Hugne Olsen.
Dette ble etterfulgt panelsamtale hvor elevene fikk stille spørsmål til politikere. Til stede under panelsamtalen var Silje Hjemdal (Frp), Kathy Lie (SV) og Hege Bae Nyholt (R).

Elevene var veldig engasjerte og hadde gode spørsmål. Politikerne var alle enige om at det trengs strengere lovverk når det gjelder spredning av nakenbilder og KI-genererte bilder på nett, og at alle har et ansvar for å forhindre dette.
I tråd med årets kampanje demonstrerte politikerne i panelsamtalen at selv om de var uenige og kunne de fremdeles respektere hverandre. Etter panelsamtalen fikk klassen fra Marienlyst og politikerne prøve seg på en undervisningsøvelse hvor de diskuterte sårende og hatefulle ytringer blant unge.
Fra Stortinget gjennomførte Sex og Politikk også en digital quiz som ble strømmet for over 40 skoler rundt om i Norge, med flere hundre engasjerte elever tilstede. Den tok for seg de mer tradisjonelle aspektene innenfor seksualitetsundervisning som pubertet, kropp og biologi, men også temaer som berørte minoriteter, mangfold og respekt.
