Sex og Politikks seksualitetsundervisningsmateriell Uke 6 representerer kulminasjonen av en utvikling som har pågått gjennom mer enn hundre år i norsk skole.

Fra en seksualundervisning preget av moralopplæring og biologisk faktakunnskap, via sykdoms- og risikoforebygging, har undervisningen gradvis beveget seg mot en helhetlig forståelse av seksualitet som en integrert del av menneskers helse, relasjoner, identitet og livskvalitet.

Uke 6 kan dermed forstås som et konkret uttrykk for den moderne norske og internasjonale modellen for helhetlig seksualitetsundervisning.

Bli med på en historisk reise med norsk seksualitetsundervisning:

Den moralske og hygieniske perioden (fram til ca. 1950)

Før seksualitetsundervisning ble et eget undervisningsområde, ble temaet i stor grad behandlet indirekte gjennom kristendomskunnskap, moralopplæring og hygieneundervisning. Formålet var mindre å gi kunnskap om seksualitet og mer å oppdra barn og unge til å bli «moralske borgere». Skolen var tett knyttet til kirkens dannelsesoppdrag.

Et sentralt navn i norsk seksualopplysning er Karl Evang. Allerede i mellomkrigstiden argumenterte han for at seksualopplysning måtte være vitenskapelig fundert, og som helsedirektør etter krigen ble han en av de viktigste pådriverne for seksualopplysning i norsk skole.

«Blomster og bier»-perioden (1950–1980)

Etter krigen fikk seksualundervisningen en tydeligere plass i skolen. Undervisningen var imidlertid hovedsakelig biologisk og medisinsk orientert.

Fokus var på:

• pubertet
• reproduksjon
• menstruasjon
• befruktning
• graviditet
• forebygging av sykdom

Undervisningen var ofte lagt til naturfag eller biologifag, og mange elever husker den klassiske modellen med plansjer av forplantningsorganer og forklaringer på hvordan barn blir til.

Det var lite fokus på:

• følelser
• samtykke
• relasjoner
• identitet
• mangfold
• seksuelle rettigheter

I denne perioden handlet seksualitetsundervisningen først og fremst om kroppens biologiske funksjoner.

Historikere peker på at seksualundervisningen speilet velferdsstatens tro på opplysning og helseforebygging.

Helse- og forebyggingsperioden (1980–2010)

På 1980- og 1990-tallet endret innholdet seg igjen. Framveksten av hiv/aids førte til at seksualitetsundervisning fikk en sterk forebyggingsprofil. Mye handlet om:

• sikker sex
• kondombruk
• seksuelt overførbare infeksjoner
• uønskede graviditeter

Denne perioden innebar en utvidelse av perspektivet, men undervisningen var fortsatt i stor grad problemorientert. Seksualitet ble ofte presentert som noe man måtte beskytte seg mot konsekvensene av.

Samtidig vokste organisasjoner som Sex og samfunn fram som viktige aktører. De begynte å tilby undervisning direkte til skoler, og utviklet etter hvert betydelig kompetanse på feltet. Sex og samfunn har eksempelvis undervist Oslo-elever siden 1992.

Overgangen til helhetlig seksualitetsundervisning (2000–2020)

Denne perioden er kanskje den viktigste dersom målet er å forstå hvorfor Uke 6 oppstod.

Internasjonalt fikk WHO og UNESCO større innflytelse på hvordan seksualitetsundervisning ble forstått. Seksualitet ble ikke lenger sett på bare som biologi eller risikoforebygging.

Den nye forståelsen inkluderte:

• relasjoner
• følelser
• identitet
• grenser
• respekt
• likestilling
• menneskerettigheter
• seksuell helse
• livskvalitet

WHO beskriver seksualitetsundervisning som en livslang læringsprosess som omfatter både fysiske, emosjonelle, sosiale og relasjonelle sider ved menneskers liv.

Det er nettopp i denne perioden Uke 6 utvikles.

LK20 og livsmestring – dagens situasjon

Med fagfornyelsen (LK20) skjer det et nytt og svært viktig skifte.

Seksualitetsundervisning er ikke lenger bare et tema i naturfag. Temaer knyttet til kropp, identitet, relasjoner, grenser og seksualitet er nå integrert i flere fag og koblet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Utdanningsdirektoratet beskriver hvordan temaene i dag skal inngå i blant annet:

• naturfag
• norsk
• samfunnsfag
• KRLE
• kroppsøving
• musikk
• kunst og håndverk

Dette representerer et radikalt brudd med den gamle «én dobbelttime i biologien»-modellen.

Som alt annet så har altså seksualitetsundervisningen vært gjennom en rivende utvikling.

Denne oversikten er basert på følgende kilder:

• Forskersonen.no
• Kari H. Nordberg: «Frigjøring gjennom vitenskap – Karl Evang som seksualopplyser», tidsskriftet.no
• Utdanningsdirektoratets støtteressurs om kjønn og seksualitet
• WHO-definisjonen slik den gjengis av Sex og samfunn
• NIFU-rapporten om seksualitetsundervisning etter LK20
• Boka «Helhetlig seksualitetsundervisning i skolen» av Marianne Støle-Nilsen.

Teksten er skrevet og tilrettelagt av Tore Aasheim.