En morgen i januar besøkte jeg en klinikk i en by i Senegal, der de jobber med seksuell helse: Prevensjon, infertilitet, seksuelt overførbare infeksjoner og seksualisert vold. Og de er kjent for å tilby trygg abort, i et land der abort er sterkt lovregulert.

Abortloven er fra 1810, da Napoleon regjerte, og landet overtok den fra Frankrike da de var koloni. I den loven er det ingen åpning for lovlig abort, selv ikke for å redde den gravides liv.

Men i helsepersonells etiske regler fins det en åpning: Dersom tre leger, hvorav en har en spesiell autorisasjon fra staten, kan det innvilges abort for å redde den gravides liv. En slik prosedyre gjør det omtrent umulig å få en lovlig abort i landet, og jeg har forgjeves prøvd å finne antallet på lovlige aborter.

De abortene klinikken jeg besøkte utfører, er derfor ulovlige. Klinikken ligger i en bygning uten heis, litt oppi etasjene. Da jeg besøkte den for tre år siden, fortalte personalet at de var en del plaget av at politiet kom. De hadde en spesiell varsling fra vakten som satt ved gatedøra, og fikk derfor litt tid til å områ seg mens politiet gikk opp trappa.

Nå har de ikke slike problemer, fortalte koordinatoren meg, politiet kommer ikke lenger. «Alle» vet hva som skjer, men de ser på det gjennom fingrene. Dessuten har klinikken fått konkurranse. Det er nå nokså godt kjent at misoprostol, som kan framkalle tidligabort nokså greit, er lett tilgjengelig, særlig på et spesielt marked i byen.

Resepsjonisten forteller at hun ser på lang vei når det er en som kommer for abort: De er stresset og fortvilte. Da passer hun på å ta ekstra godt imot dem, slik at de blir vist respekt for første stund.

Klinikken tilbyr abort med et vakuum-sug og med tabletter. Ganske mange trenger å få utført aborten på klinikken fordi de er avhengige av å skjule hva de gjør, andre får med seg tablettene og aborterer hjemme.

Derfor er det full valgfrihet om abortmetode. Mifepriston, den egentlige abortpillen, får de ikke tak i, men misoprostol gjør som regel nytten. De som kan betale gjør det, de som ikke kan betale får det gratis; ingen avvises fordi de ikke kan betale.

Jordmødrene som utfører aborten har sin vesentligste motivasjon fra sin religion, fortalte de meg. I Senegal er islam den dominerende religionen, med en kristen minoritet, vesentlig katolikker. Både den muslimske og den kristne jordmoren jeg har snakket med, har fortalt at nestekjærlighet, fundert i religion, er den vesentlige motivasjonen for arbeidet.

I sine tidligere jobber har de tatt imot sterkt skadete, dødende og døde unge jenter og voksne kvinner som er skadet etter farlige aborter, og ser derfor på arbeidet sitt som særlig meningsfullt. Nå oppfordrer de også de som har fått abortkomplikasjoner fra farlige aborter utført andre steder til å komme til klinikken dersom ikke skadene er altfor store. Slike pasienter blir dårlig behandlet på sykehus forteller de meg, og noen ganger melder sykehuspersonalet dem til politiet.

Det er rett og slett en fantastisk stemning på klinikken. «Vi redder liv» var omkvedet deres. Og det gjør de. Senegal har høy graviditetsrelatert dødelighet, og abort er en av årsakene. Omtrent førti prosent av kvinner som sitter i fengsel i Senegal er der på grunn av spedbarnsdrap eller abort. Vi kan bare ane fortvilelsen og fornedrelsen som ligger bak.

Det arbeides for en liberalisering av abortloven i Senegal, og presidenten i landets forening for kvinnelige jurister er en leder i arbeidet. Men motstanden er også sterk, særlig fra muslimsk hold er det en sterk organisering mot en liberalisering.

I mellomtiden er det noen som våger å bryte loven i nestekjærlighetens navn. De kan ikke alltid fortelle til sine nærmeste hva de gjør, men får motivasjon og støtte fra hverandre. Jeg tar av meg hatten.

Om artikkelforfatteren: Berit Austveg er lege, forfatter og samfunnsmedisiner med lang erfaring fra internasjonalt arbeid innen seksuell og reproduktiv helse. Hun har arbeidet i blant annet FNs befolkningsfond og har i flere tiår engasjert seg i spørsmål knyttet til kvinners helse, abort og menneskerettigheter. Austveg er leder for Sex og Politikks abortutvalg.