-Vi lytter til ungdommen, men vi gjør ikke nok

-Vi lytter til ungdommen, men vi gjør ikke nok

UNFPAs nye direktør Diene Keita mener at dagens ungdom blir hørt og løftet fram, men at man gjør at for lite at det ungdommen foreslår.

Det var en engasjert UNFPA-direktør Diene Keita som møtte norske ungdomsorganisasjoner på sitt besøk til Norge nå nylig. 

Keita viste tydelig interesse relatert til rollen unge spiller i samfunnet, der hun poengterte hvor imponert hun er av den unge generasjonen som står opp for fred, mot sexisme, rasisme, homofobi og diskriminering. 

Temaet for samtalen mellom den nye direktøren og ungdomsorganisasjonene var hvordan kan vi sikre perspektivene og rettighetene til unge i en mer autoritær verden.

Dette var diskutert under panelsamtalen med Diene Keita, der Anora Rusten generalsekretær i Senterungdom og medlem av SNU`s politiske ungdomsnettverk, Henriette Karlsen Brenne, norsk ungdomsdelegat for helse til FN, og Henriette Reierson Johnstone leder i SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, deltok. Odd Thomasen fra SNU var moderator og koordinator for møtet.

Ungdoms stemmer må bli hørt, og tematikken som fremmes må bli satt på dagsordenen. 

Dette var noe alle sa seg enig i og som ble understreket av blant annet generalsekretæren i senterungdom, Anora Rusten, «det må være meningsfull deltakelse, dette må gjøres gjennom institusjonelle endringer. For å bli representert trenger vi også midler. Gå fra symbolsk til faktisk representasjon.»  

Avdelingsdirektør i utenriksdepartementet, Hege Haaland, understreket også viktigheten av at også skeive ungdom inkluderes og blir hørt. At der finnes trygge steder for ungdom å møtes uten frykt for vold. 

På spørsmål om hvordan UNFPA og myndighetene kan sikre tydelig ungdomsdeltakelse i beslutninger relatert til SRHR svarte Diene Keita med en tydelig oppfordring. «Ungdom blir lyttet til. Det vi ikke gjør er å handle. La meg engasjere dere for å sørge for at dette følges opp. Hold oss ansvarlig.» 

Polariseringen i samfunnet øker, og som et resultat har det blitt et stadig tøffere ytringsklima, noe som rammer ungdom direkte.  Ungdomsdelegaten Henriette Karlsen Brenna utrykte at ungdom kan få frem sin stemme ved å ha tilgang til «trygge rom og kunnskap, og hvis de vet at deltagelsen ikke får negative konsekvenser i ettertid.» Et poeng som ble støttet av SAIH, som viste til at studenter ofte blir angrepet for sine uttalelser og engasjement. Noe både historiske og pågående folkebevegelser er et bevis for.

Hvis ungdommen skal følge Keita sin oppfordring, ble det poengtert at UNFPA og Norge må verne om disse stemmene. Nettopp fordi det er et stort mangfold av engasjement, men mange er redd for konsekvensene ved å bruke stemmene sine.   

Avslutningsvis ble UNFPA direktøren og ungdomsrepresentantene spurt hva de så på som den største utfordringen og muligheten for å oppfylle SRHR for ungdom de neste årene. 

Styrelederen for SAIH, Henriette Reierson Johnstone, understreket at det er «behov for fleksibel finansiering, arenaer for meningsfull deltakelse og lokal kunnskapsproduksjon. Vi må beskytte hva vi har og så jobbe for fremgang.»

Ved å ha dette i fokus, vil ungdom kunne ta plass, bruke deres stemme for å bli hørt og komme med løsninger som er tilpasset behov og lokal kontekst. Og da, kan ungdom holde UNFPA og egne myndigheter til ansvar.