FN delegasjonen sammen med Sex og Politikk, LNU og Plan International Norge arrangerte en samtale med utviklingsminister Åsmund Aukrust om hvordan teknologi påvirker unges liv, helse og rettigheter.

Budskapet fra ungdommene var tydelig: De må få være med å forme reglene, ikke bare leve med konsekvensene.

• LES MER: Concept note (English)

– Motkreftene er godt organiserte

Utviklingsministeren pekte på at motstanden mot rettigheter er godt koordinert internasjonalt.

– Da må vi være minst like samkjørte, sa Aukrust.

Flere ungdomsdelegater beskrev hvordan rettigheter knyttet til kjønn, seksualitet og kropp er under press. Samtidig brukes teknologi aktivt til å spre desinformasjon og overvåke sivilsamfunn.

• LES MER: Ungdomsdelegater advarte mot misbruk av ny teknologi – regjeringen.no

Teknologi som både mulighet og risiko

Teknologi gir nye muligheter for tilgang til informasjon og helsetjenester. Samtidig kan den brukes på måter som truer rettigheter.

Ungdomsdelegat Doreen Guttabingi fra Uganda fortalte at sivilsamfunn i økende grad overvåkes, og at de hele tiden må finne nye måter å navigere systemet på. Hun var spesielt opptatt av hvordan marginaliserte grupper som lgbt+ personer og sexarbeidere rammes av de negative risiki forbundet med teknologi, inkludert hvordan politiet bruker sjekkeapper som Grindr til å lure gutter og menn til møter hvor de blir arresterte eller truet til å betale bestikkelser.

Andre trakk fram utfordringer som:

• Desinformasjon om seksuell og reproduktiv helse.
• Manglende regulering av KI-generert innhold.
• Digital sensur og hets, særlig mot LHBT+-personer.

Samtidig ble det pekt på løsninger. Chatboter og telemedisin kan gi trygg tilgang til helseinformasjon og tjenester, særlig der tilbudet ellers er begrenset.

Poenget var ikke å stoppe teknologien, men å regulere den og bruke den på en måte som styrker rettigheter.

Behov for mer kunnskap og bedre løsninger

Flere deltakere understreket at politikk ofte ikke treffer unges virkelighet godt nok.

Det ble etterlyst mer kunnskap om hvordan digitale systemer påvirker unge, og hvordan sosiale medier også kan bidra til ensomhet og isolasjon.

Spørsmålet som ble reist var om regulering alene er nok, eller om det også trengs alternativer til dagens digitale plattformer.

– Vi må snakke så folk forstår

En gjennomgående utfordring var at begreper som “SRHR” ikke nødvendigvis gir mening for mange unge.

Skal man nå bredere ut, må både språk og tilnærming endres for å inkludere flere i samtalen.

– Det er ofte de samme som er i rommet. Vi må også nå ut til heterofile menn, og snakke om dette på en måte som viser at det angår dem – ikke fremmedgjør dem, men inkluderer dem som en del av laget, sa Juan Moncaleno i Pro Familia Colombia, som er Sex og Poitikks søskenorganisasjon i Colombia.

Kan ikke alle ministre være som deg? Norge får ros – og en tydelig forventning

Norge ble trukket fram som en viktig aktør internasjonalt, blant annet gjennom støtte til fredsarbeid og arbeid for rettigheter.

Samtidig var forventningen klar: Ungdom må involveres reelt i beslutninger.

Darine Khiari fra medisinstudentene i Algerie oppsummerte det slik:

– Jeg har aldri følt meg så tatt på alvor i et møte for ungdommer. Jeg ser at ministeren tar notater. Da føles dette ikke som symbolsk inkludering. Det er forfriskende å se en minister som aktivt lytter. «Kan du sørge for at dine ministerkollegaer blir som deg?»

En tydelig oppfordring videre

Mot slutten av møtet lovet Åsmund Aukrust å ta med seg ungdommenes innspill videre til FN-ledelsen, som han skulle møte umiddelbart etter samtalen.

Ungdomsdelegatenes budskap var likevel klart:

Teknologien utvikler seg raskt. Rettigheter står på spill. Derfor må unge være med og forme løsningene.