Beskrivelse
- I denne oppgaven bruker vi illustrasjoner i PowerPoint for 3.–4. trinnet. Du finner PowerPointen under «Materiell».
- Underviseren innleder øvelsen ved å fortelle elevene at de skal snakke om hva de ulike delene av kroppen heter. Underviseren spør elevene hvilke ord på deler av kroppen de vet om. Skriv ordene på tavla, få eventuelt hjelp fra elevene til å stave dem. Når elevene ikke kommer på flere ord, forteller underviseren at de nå skal se på noen tegninger av kropper uten klær på.
- Underviseren forklarer at tegningene viser hvordan innovertiss, vulva, og utovertiss, penis, kan se ut på innsiden og utsiden.
- Innledningsvis kan det også være fint å fortelle elevene at det finnes kropper som ikke passer inn i rammene for kva som blir regnet som en jentekropp eller en guttekropp. Noen av oss har kanskje både pupper og penis, eller vulva og ingen pupper. Noen av oss er også interkjønn, det vil si at kjønnsorganene er litt som ei blanding av vulva og penis. Det kan også være fint å snakke om at ikke alle med vulva føler seg som jente, og at ikke alle med penis føler seg som gutt.
- Deretter diskuterer dere hvilken kroppsdel som er hvor på illustrasjonen på tavla, lysark 27–29. Pek gjerne og forklar for elevene hvor de ulike funksjonene til de reproduktive organene er. Så kan dere samtale om følgende spørsmål:
- Var det noen ord dere hadde hørt før?
- Var det noen ord som var nye for dere?
- Kjenner dere til andre ord for innovertiss og utovertiss? Kan dere gi noen eksempler?
- Visste dere at det er forskjell på hvordan de som er født med vulva og penis ser ut inne i kroppen?
5. I den siste delen av øvelsen forteller underviseren at det er viktig å vite at alle kropper er helt unike, og at de ulike organene for reproduksjon har nesten en slags superkraft. Det kan også være fint å ta en generell prat om kroppen og fokusere på de gode egenskapene kroppene våre har.
Faktaboks
Samtykke er når man uttrykker at man er enig, gir tillatelse eller har lyst til å være med på noe. Man kan for eksempel gi samtykke ved å uttrykke et ja til flørt eller sex, og det kan se ut på mange måter. Det kan være med ord eller med kroppsspråk, for eksempel hvis man smiler og går nærmere den andre personen. Samtykke er en måte å bekrefte at man ønsker å delta på.
Man kan alltid trekke et samtykke tilbake, hvis man ikke lenger har lyst til å være med på det man har gått i gang med. Man kan også gi samtykke til én ting, men ikke til en annen. Det kan for eksempel være samtykke til å flørte, men ikke til å kysse. Derfor er det viktig at man er oppmerksom og sjekker inn hos hverandre for å forsikre seg om at alle er enige om hva som skal skje.
Tips
Når elevene jobber med denne øvelsen, utvikler de ordforrådet sitt, de blir bevisste på og får kunnskap om hvilke handlingsalternativ de har knyttet til sin egen kropp og retten de har til å bestemme over den. Det er vesentlig at underviseren er oppmerksom på signaler fra elevene underveis og i etterkant av øvelsen. Det kan være elever i klassen som har vært utsatt for grenseoverskridende opplevelser, og som kan reagere på øvelsen. Derfor er det veldig viktig å ta med den delen som handler om hvem man kan snakke med dersom man har vært utsatt for noe man ikke likte. Her anbefaler vi at underviseren forklarer at elevene kan snakke med lærere, helsesykepleieren eller andre tillitspersoner de har rundt seg.
Dersom elevene har tilstrekkelig digital kompetanse, kan underviseren oppfordre dem til å kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på nettsiden www.116111.no, eventuelt på telefonnummer 116 111.
Kompetansemål
- Samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon
Har du noe på hjertet?
Alt materiellet i Kunnskapsportalen blir fortløpende vurdert og oppdatert. Dersom du har spørsmål eller kommentarer til noe av innholdet, ta kontakt, gi oss beskjed eller still spørsmål, så ser vi på saken.