Beskrivelse

1. Før man begynner på øvelsen, må alle elevene introduseres for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling – også selv om man er i tvil, målet er ikke å bli enige – men å undersøke forskjellige standpunkter og at man ikke skal kommentere hverandres vurderinger.

2. Underviseren presenterer elevene for et spørsmål som innebærer et dilemma, samt fire mulige løsninger som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svarmuligheten leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver den beste svarmuligheten. Hjørnet ”Andre muligheter” skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når alle har plassert seg i et hjørne kan øvelsen fortsette på to måter:

3. Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktene. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. Underviseren ber elevene i hvert hjørne snakke sammen i mindre grupper på to–tre personer før de skal argumentere for standpunktet overfor resten av klassen. Fordelen ved dette kan være at man først øver seg i å argumentere overfor ”likesinnede”.

4. Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene? Hvis det er det, får de lov til å flytte seg til et annet hjørne – og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening.