Hvem skal bestemme over meg?

Hvem skal bestemme over meg?

  • Fag
    Naturfag, samfunnsfag, KRLE, generell del av læreplanen.
  • Tid
    45-60 min
  • Type
    Klassesamtale
  • Mål
    Elevene har kjennskap til at de har rett til å bestemme over egen kropp, og de forstår at de har autonomi. Elevene kan gi eksempler på hvordan de kan bestemme over sin egen kropp.

Beskrivelse

  1. Underviseren forklarer for klassen at de nå skal snakke om samtykke, og snakker om hva ordet betyr. Dere kan gjerne bruke eksempel A og B som utgangspunkt for samtalen. Det kan også være fint å bruke videoer fra Redd Barnas undervisningsmateriell, «Kroppen min eier jeg», som en introduksjon til temaet. 

Eksempel A: Når barn leker sammen

Når vi leker med hverandre, så skal vi ha det gøy! Vi skal kose oss, le, noen ganger skal vi være alvorlige, og ofte skal vi være fantasifulle. Men noen ganger gjør kanskje noen andre noe mot oss som vi ikke vil. Kanskje kiler noen deg, og du liker ikke å bli kilt? Eller kanskje noen dytter deg? Kanskje vil en venn ta på deg når du ikke vil bli tatt på? En ting som er veldig viktig å vite, er at vi bestemmer over oss selv og vår egen kropp. Dersom noen gjør noe mot deg som du ikke vil, så kan du si nei, du kan snakke med en voksen, du kan rope høyt at de skal stoppe.    

Eksempel B: Når voksne og barn leker sammen

Når vi er sammen med voksne, så skal de voksne passe på at vi barn er trygge. De voksne skal passe på at vi får trøst, er mette, har det bra og føler oss trygge. Dette er veldig viktig for at barn skal ha det bra!  

  1. Underviseren forteller elevene at de nå skal ha noen samtaleoppgaver. Tips til eksempler på hver samtaleoppgave står i kursiv. Tilpass samtalen til klassetrinnet for elevgruppa di, det er ikke nødvendig å gjøre alle samtaleoppgavene.  

Samtale 1: Hva skal de voksne bestemme over?  

Eksempel: at barn får i seg nok mat, at barn føler seg trygge, at barn føler seg elsket og verdifulle, at barn er varme nok når de er ute og leker, at barn drikker nok vann, at barn pusser tennene, at barn sover lenge nok, at barn kommer seg på skolen, at barn dusjer eller bader ofte nok (for eksempel etter trening eller bading i saltvann), at barn får trøst dersom de er lei seg eller har slått seg. 

Samtale 2: Hva skal de voksne ikke bestemme over?  

Eksempel: Voksne skal ikke bestemme at du må klemme noen du ikke vil klemme, voksne skal ikke bestemme at du må sitte på fanget til voksne du ikke vil sitte på fanget til, og voksne skal ikke bestemme at du skal bli kilt når du ikke vil. Barn har alltid lov til å si ifra om det er noe de ikke vil gjøre. Voksne skal heller ikke be deg om å holde på vonde hemmeligheter (ei god hemmelighet er for eksempel hva søster skal få i julegave – det er ei hemmelighet en voksen kan be deg om å holde på), men ikke holde på hemmeligheter som gjør vondt i magen. Voksne har heller ikke lov til å leke med tissen til barn, og de har ikke lov til å be deg om å ta på tissen deres. Voksne skal heller ikke slå eller sparke barn. 

Samtale 3: Hva kan du gjøre dersom noen gjør noe mot deg og kroppen din som du ikke vil?  

Eksempel: si nei, gå, skrike høyt, si fra til en voksen. Noen ganger er det ikke sikkert at du merker at det som skjer er noe du ikke liker, før etterpå. Det er heilt vanlig og ikke noe du skal bekymre deg for.

Samtale 4: Hvordan vet vi at vi ikke vil noe?  

Eksempel: vondt i magen, vondt i hodet, kvalm, lei seg, redd, sint.  Noen ganger gjør vi noe selv om vi kjenner litt på at vi ikke vil. Det kan for eksempel være å hoppe fra et høyt stupebrett – da kan vi kjenne både på at vi har litt vondt i magen, er litt redde, litt spente og litt glade. Det er vanlig å kjenne på mange følelser samtidig, og derfor må vi øve oss på å kjenne etter så vi vet hva vi egentlig har lyst til! I slike situasjoner kan det være lurt å snakke med en voksen du stoler på, om det som har skjedd. 

Samtale 5: Hvordan vet vi at vi vil noe?  

Eksempel: Hvordan ser vi ut når vi har skikkelig lyst til noe? Hvor kjenner vi det i kroppen? Hva føler vi? Hva tenker vi? Hvordan kan vi se at andre har lyst til å gjøre noe? Kanskje med konkret eksempel: Hvordan ser en som har lyst til å få en klem ut? Hvordan ser en som har lyst til å være med på leken, ut? 

  1. Som en avrunding på samtalen kan dere i klassen snakke om hvordan vi kan si ifra om at vi synes noe er fint, og hvordan vi kan si ifra når vi synes at noe er ubehagelig. 
    Eksempel: Hva kan du si til en venn du er glad i? Hvordan kan du vise at du synes en lek er morsom? Hvordan kan vi vise at vi liker noe? Hvem kan vi snakke med om vi har opplevd noe vi ikke likte?  

Faktaboks

Samtykke er når man uttrykker at man er enig, gir tillatelse eller har lyst til å være med på noe. Man kan for eksempel gi samtykke ved å uttrykke et ja til flørt eller sex, og det kan se ut på mange måter. Det kan være med ord eller med kroppsspråk, for eksempel hvis man smiler og går nærmere den andre personen. Samtykke er en måte å bekrefte at man ønsker å delta på.  

Man kan alltid trekke et samtykke tilbake, hvis man ikke lenger har lyst til å være med på det man har gått i gang med. Man kan også gi samtykke til én ting, men ikke til en annen. Det kan for eksempel være samtykke til å flørte, men ikke til å kysse. Derfor er det viktig at man er oppmerksom og sjekker inn hos hverandre for å forsikre seg om at alle er enige om hva som skal skje.  

Tips

Gjennom arbeidet med denne øvelsen kan elevene utvikle ordforrådet sitt, bevisstheten sin og kunnskapen om hvilke handlingsalternativ de har knyttet til sin egen kropp, og retten de har til å bestemme over den.

Det er vesentlig at vi som undervisere er oppmerksomme på signaler fra elevene underveis og i etterkant av øvelsen.

Det kan være elever i klassen som har vært utsatt for grenseoverskridende opplevelser, og som kan reagere på øvelsen. Derfor er det veldig viktig å ta med den delen som handler om hvem elevene kan snakke med dersom de har vært utsatt for noe de ikke likte. I denne sammenhengen bør underviseren nevne at de kan snakke med læreren, helsesykepleier eller andre tillitspersoner som elevene har rundt seg.

Dersom elevene har tilstrekkelig digital kompetanse, kan dere anbefale at de kontakter Alarmtelefonen for barn og unge på nettsiden www.116111.no, eventuelt på telefonnummer 116 111.

Kompetansemål

  • Samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres  grenser kan uttrykkes og respekteres 

  • Samtale om grenser knyttet til kropp, hva vold og seksuelle overgrep er, og hvor man kan få hjelp dersom man blir utsatt for vold og seksuelle overgrep 

  • Samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr, og hva det har å si for hvordan vi lever sammen  

  • Undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer 

Vil du gi tilbakemelding ?

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Suspendisse varius enim in eros elementum tristique. Duis cursus, mi quis viverra ornare, eros dolor interdum nulla, ut commodo diam libero vitae erat. Aenean faucibus nibh et justo cursus id rutrum lorem imperdiet. Nunc ut sem vitae risus tristique posuere.