Beskrivelse
- Skriv ut arket med dilemmaer.
- Før elevene starter på øvelsen, må de få en innføring i denne arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling – også når de er i tvil. Målet er ikke å bli enige, men å undersøke ulike standpunkt. Elevene skal ikke kommentere vurderingene andre gjør. For å unngå personangrep bør elevene bruke jeg-setninger.
- Underviseren stiller elevene et spørsmål som utgjør et dilemma, og gir de fire mulige svarene som de da skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer et svaralternativ. Hjørnet kan merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svaralternativet blir lese opp. Når elevene har fått høre alle svarene, plasserer de seg i det hjørnet som de mener har det beste svaralternativet.
- Hjørnet «Andre alternativ» skal brukes av de elevene som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når alle har plassert seg i et hjørne, kan øvelsen fortsette på to måter:
- Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen med denne framgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktet sitt. Underviseren spør også elevene om de ser ulemper ved alternativet de har valgt.
- Underviseren ber elevene i hvert hjørne om å snakke sammen i mindre grupper på to–tre personer før de skal argumentere for standpunktene overfor resten av klassen. Fordelen med dette er at de først får øve seg på å argumentere overfor «likesinna».
- Når klassen har hørt argumentene fra alle de fire hjørnene, spør underviseren om det er noen av elevene som har skifta mening etter å ha hørt de andre svare. Dersom det er det, har de lov til å flytte seg til et annet hjørne – og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening.
Informasjon
Samtykke er når man uttrykker at man er enig, gir tillatelse eller har lyst til å være med på noe. Man kan for eksempel gi samtykke ved å uttrykke et ja til flørt eller sex, og det kan se ut på mange måter. Det kan være med ord eller med kroppsspråk, for eksempel hvis man smiler og går nærmere den andre personen. Samtykke er en måte å bekrefte at man ønsker å delta på.
Man kan alltid trekke et samtykke tilbake, hvis man ikke lenger har lyst til å være med på det man har gått i gang med. Man kan også gi samtykke til én ting, men ikke til en annen. Det kan for eksempel være samtykke til å flørte, men ikke til å kysse. Derfor er det viktig at man er oppmerksom og sjekker inn hos hverandre for å forsikre seg om at alle er enige om hva som skal skje.
Dersom et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Dersom elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra.
Kompetansemål
- Samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekters.
- Samtale om vennskap og tilhørighet og hva som påvirker relasjoner.
- Samtale om grenser knyttet til kropp, hva vold og seksuelle overgrep er, og hvor man kan få hjelp dersom man blir utsett for vald og seksuelle overgrep.
Har du noe på hjertet?
Alt materiellet i Kunnskapsportalen blir fortløpende vurdert og oppdatert. Dersom du har spørsmål eller kommentarer til noe av innholdet, ta kontakt, gi oss beskjed eller still spørsmål, så ser vi på saken.