Møtet på Stortinget ble arrangert i samarbeid med Stortingets SRHR-nettverk og ble ledet av stortingsrepresentant Kai Steffen Østensen (Ap). Hele syv stortingspolitikere fra flere partier deltok i samtalen, noe som i seg selv sier noe om hvor viktig temaet oppleves å være blant de folkevalgte.

Blant deltakerne var Margret Hagerup (H), Grunde Almeland (V), Anne Hagenborg (Ap), June Trengereid Gruer (Ap), Farahnaz Bahrami (Ap) og Tellef Inge Mørland (Ap), sammen med rådgiver Magnus Bjørbekk (Ap).

Samtalen dreide seg om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), spørsmål som handler om retten til å bestemme over egen kropp, retten til å få barn når man selv ønsker det, og tilgang til trygg abort samt svangerskaps- og fødselshjelp.

Sterkt politisk engasjement

Under møtet stilte politikerne en rekke spørsmål og uttrykte bekymring for den globale utviklingen. Flere var særlig opptatt av hvordan rettigheter for skeive mennesker utfordres i mange land, og hva Norge kan gjøre for å bidra til å beskytte og styrke disse rettighetene internasjonalt.

Spørsmålene reflekterte også en bredere bekymring for fremveksten av sterke anti-rettighetsbevegelser og et mer ideologisk internasjonalt klima.

Keita understreket at UNFPA opererer med et bredt mandat som omfatter hele befolkningen. At mandat gjelder alle. Det inkluderer også skeive.

Hun understreket også viktigheten av sivilsamfunn og betydningen av sivilsamfunnspartnere som jobber på bakken i ulike land, og hvordan deres handlingsrom er avgjørende for at UNFPA kan gjennomføre sitt arbeid effektivt, særlig i kontekster der rettigheter utfordres.

Politikerne uttrykte bekymring for at en sammenslåing med UN Women kunne svekke UNFPAs mandat. Keita var krystallklar på UNFPAs oppdrag omfatter ikke bare kvinner, men hele befolkningen.

Hun fremhevet organisasjonens brede feltarbeid for å sikre grunnleggende rettigheter for alle, og oppfordret Norge til å stå frem som en tydelig støttespiller. Hvis en sammenslåing skulle bli aktuell, må mandatet beskyttes. Dette må også Norge være krystallklare på.

Norge – en sentral partner

For Keita var besøket i Norge en del av en større reise til de nordiske landene, hvor møter med parlamentarikere sto sentralt. Hun hadde tidligere samme uke besøkt både Sverige og Danmark. Hun var tydelig på at Norge spiller en viktig rolle i arbeidet.

Norge er i dag den største finansielle bidragsyteren til UNFPA, og støtten bidrar til konkrete resultater: å forhindre uønskede graviditeter, redusere farlige aborter og sikre tilgang til helsetjenester for millioner av mennesker.

Bare de siste årene har norsk støtte bidratt til å forhindre rundt én million uønskede graviditeter og over en halv million utrygge aborter gjennom UNFPAs programmer.

Samtidig oppfordret hun Norge til å fortsette å bruke sin stemme internasjonalt – og til å være med på å utvikle og styrke UNFPAs arbeid videre.

En mer ideologisk verden

Keita beskrev også en global situasjon som blir stadig mer krevende.

I flere internasjonale forhandlinger har begreper som «kvinner», «kjønn» og «rettigheter» blitt mer kontroversielle enn tidligere. Det er forsøk på å begrense språket eller fjerne referanser til rettigheter helt.

Dette gjør arbeidet mer utfordrende.

I noen land er for eksempel begrepet «comprehensive sexuality education» (helhetlig seksualitetsundervisning) vanskelig å bruke. I slike sammenhenger kan UNFPA bruke andre formuleringer, som «life skills» (livsmestring), så lenge innholdet i undervisningen fortsatt handler om det samme.

Keita beskrev dette som en måte å navigere i et internasjonalt landskap med ulike politiske ståsteder og kulturelle kontekster, der pragmatisme er nødvendig for å sikre at UNFPAs mandat faktisk blir gjennomført.

Humanitære kriser og kutt

Samtidig står organisasjonen overfor betydelige økonomiske utfordringer. Etter at enkelte land har redusert sine bidrag, har UNFPA måttet kutte eller avslutte flere programmer. Nærmere 50 landprogrammer har blitt påvirket det siste året.

Konsekvensene merkes direkte på bakken: klinikker stenger og mennesker mister tilgang til helsetjenester.

I dag støtter UNFPA rundt 2800 helsefasiliteter og over 1300 trygge møteplasser – såkalte safe spaces.

– Vi ser også at helseinstitusjoner, inkludert fødselsklinikker, blir angrepet i konflikter, sa Keita.

Til tross for utfordringene var hun tydelig på én ting: UNFPA vil fortsette å løfte spørsmålene, også når de er politisk vanskelige.

– Det er min plikt å snakke om dette, sa hun.

Budskapet fra møtet på Stortinget var derfor både alvorlig og håpefullt. I en verden der rettigheter utfordres, spiller politisk engasjement og internasjonalt samarbeid en avgjørende rolle, og norske politikere viser fortsatt vilje til å være en del av løsningen.