Seksualitetsundervisning har de siste årene blitt gjenstand for mer offentlig debatt. Det er både legitimt og viktig å diskutere hva skolen skal undervise om, hvilke metoder som skal brukes og hvordan undervisningen best kan tilpasses ulike elever. Samtidig ser vi at debatten også preges av påstander om seksualitetsundervisning generelt – og Uke 6 spesielt – som ikke stemmer med hvordan undervisningen eller materiellet faktisk er utformet.

For lærere, skoleledere og andre som møter spørsmål eller bekymringer om seksualitetsundervisning, kan det derfor være nyttig å skille mellom faglig uenighet og feilaktige beskrivelser. For hvem vil vel ikke beskytte barna? Det er et utgangspunkt de aller fleste kan enes om. Det viktige spørsmålet er hva barn skal beskyttes mot – og hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og hvilket språk de trenger for å kunne ivareta seg selv og andre.

Uke 6 «kommer» ikke inn i norske klasserom

En tilbakevendende forestilling i debatten er at eksterne organisasjoner får tilgang til norske klasserom og dermed bestemmer hva elevene skal lære. Slik fungerer ikke Uke 6. Sex og Politikk har ikke fri tilgang til norske klasserom. Uke 6 er et undervisningsmateriell som tilbys lærere og andre undervisere. Det er den enkelte skole og underviser som velger hvilke læringsressurser og undervisningsmetoder de vil bruke innenfor rammene av læreplanverket. Lærere som bruker Uke 6, velger altså selv å ta materiellet i bruk fordi de vurderer det som relevant for sine elever og sin undervisning. Materiellet er ment som støtte, og øvelsene kan og skal tilpasses elevenes alder, modenhet, behov og forutsetninger.

Å fremstille lærere som passive mottakere av et ferdig budskap gir derfor et lite treffende bilde av både lærerrollen og hvordan materiellet brukes.

Uke 6 er utviklet for norsk skole

Uke 6 er ikke et tilfeldig idéprosjekt eller en kampanje som er utviklet uavhengig av skolens styringsdokumenter. Materiellet utvikles av pedagoger med erfaring fra norsk skole, fra barnetrinnet til videregående opplæring, og kvalitetssikres med innspill fra både lærere og andre relevante fagmiljøer. Undervisningsoppleggene knyttes til kompetansemål og relevante deler av læreplanverket for de ulike alderstrinnene.

Seksualitet, kropp, identitet, kjønn, relasjoner, grenser, rettigheter, etikk og kritisk refleksjon finnes på ulike måter i læreplanverket. Overordnet del slår blant annet fast at skolen skal utvikle elevenes evne til kritisk og vitenskapelig tenkning, og at etablerte ideer skal kunne granskes og kritiseres. Temaene hører derfor heller ikke bare hjemme i naturfag.

I KRLE skal elevene blant annet reflektere over spørsmål knyttet til identitet, kjønn og seksualitet, og faget skal gjøre elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og stille spørsmål ved gjengse normer. I norsk skal elevene utvikle kritisk tenkning gjennom arbeid med tekster og ytringer og lære å håndtere meningsbrytning gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Dette er med andre ord ikke temaer Sex og Politikk har plassert inn i skolen. De er en del av skolens samfunnsmandat og læreplanverk.

Seksualitetsundervisning handler om mer enn sex

Også selve begrepet seksualitetsundervisning kan skape misforståelser. Når noen hører ordet, tenker de først og fremst på samleie, prevensjon og reproduksjon. Det er viktige temaer, særlig når elevene blir eldre, men seksualitetsundervisning er bredere enn dette.

Begrepet seksualitetsundervisning brukes nettopp for å understreke denne helheten. I den nasjonale strategien Snakk om det! Strategi for seksuell helse ble seksualitetsundervisning omtalt som en prosess som ikke bare handler om kunnskap, men også om holdninger og verdier, og som omfatter blant annet seksuell utvikling, helse, relasjoner, følelser, intimitet og kroppsbilde. Også offentlige utredninger har senere vist til denne forståelsen.

For de yngste elevene kan seksualitetsundervisning derfor handle om kroppen, følelser, vennskap, ulike familier, egne og andres grenser og retten til å bestemme over egen kropp. Senere kan undervisningen blant annet omfatte pubertet, kroppspress, forelskelse, identitet, kjønn, seksuell orientering, samtykke, digitale medier, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner og seksuelle rettigheter. Alder og modenhet skal alltid være utgangspunktet. Helsedirektoratets faglige anbefalinger understreker også at undervisning om seksuell helse skal være alderstilpasset og ses i sammenheng med skolens læreplaner. Blant temaene som trekkes fram, er kroppens utvikling, relasjoner, seksuelle rettigheter, identitet, grensesetting, vold og seksuelle overgrep.

Hva betyr egentlig «normkritikk»?

Et av begrepene som særlig har blitt gjenstand for debatt, er normkritikk. Normkritisk undervisning betyr ikke at elever skal lære at normer er dårlige. Det betyr heller ikke å fortelle elever hva de skal mene eller å «avskaffe» bestemte kjønn, familier eller måter å leve på. Normkritikk handler om å undersøke normer.

Alle samfunn har normer – forestillinger om hva som er vanlig, forventet eller normalt. Mange normer er nødvendige og positive. Andre kan føre til at noen mennesker lettere blir oppfattet som annerledes eller faller utenfor. En normkritisk tilnærming innebærer derfor å stille spørsmål som:

Hvilke forventninger møter jenter og gutter? Hvem ser vi oftest representert når vi snakker om familier? Hvilke ord bruker vi om mennesker som bryter med forventninger til kjønn eller seksualitet? Hvem blir lett oppfattet som «normal», og hvem må oftere forklare hvem de er? Formålet er ikke å gi elevene ett bestemt svar. Formålet er å gjøre dem i stand til å undersøke hvordan normer virker.

Normer og forestillinger om normalitet er også omtalt i offentlige utredninger om skolemiljø. NOU 2015:2 Å høre til peker blant annet på sammenhengen mellom normer, forestillinger om normalitet og krenkelser knyttet til seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Evalueringen av undervisning om seksualitet i grunnskolen fra Helsedirektoratet viser også til normkritiske perspektiver som en del av kunnskapsgrunnlaget for undervisning om seksualitet og arbeid med psykososialt skolemiljø.

Og kanskje aller viktigst: Å stille spørsmål ved etablerte forestillinger er ikke fremmed for skolens mandat. Overordnet del sier uttrykkelig at elevene skal utvikle kritisk tenkning og kunne granske etablerte ideer.

Må alle elever mene det samme?

Nei.

Helhetlig seksualitetsundervisning skal ikke være et rom der læreren forteller elevene hvilke politiske, religiøse eller personlige standpunkter de skal ha. Tvert imot skal skolen være et sted der elever møter kunnskap, lærer å undersøke påstander, blir kjent med ulike perspektiver og øver seg på å diskutere spørsmål de ikke nødvendigvis er enige om.

Seksualitet, kjønn, identitet, familie, religion og etikk kan berøre både personlige verdier og livssyn. Nettopp derfor trenger elevene et trygt undervisningsrom hvor det er mulig å stille spørsmål og være uenige, samtidig som alle elevers menneskeverd og rettigheter ivaretas. Å skille mellom meninger, verdier og dokumenterbar kunnskap er en del av skolens oppdrag.

Men Sex og Politikk driver jo politisk påvirkningsarbeid?

Ja. Navnet vårt er Sex og Politikk, og som organisasjon driver vi også politisk påvirkningsarbeid.

Vi arbeider blant annet for barn og unges rett til alderstilpasset, rettighetsbasert og kunnskaps- og vitenskapsbasert seksualitetsundervisning gjennom hele skoleløpet. Det betyr ikke at undervisningsmateriellet vårt er partipolitisk. Når Uke 6 utvikles for skolen, er det læreplanverket og faglige og pedagogiske vurderinger som ligger til grunn. Materiellet skal kunne brukes av lærere og elever med ulike politiske, religiøse og personlige ståsteder.

Elevene skal ikke lære hva Sex og Politikk mener de bør stemme, tro eller mene. De skal få kunnskap og språk som gjør dem bedre rustet til å forstå seg selv og andre, ivareta egne og andres grenser, kjenne rettighetene sine og delta i et demokratisk samfunn.

Det er lov å være uenig – men fakta må være riktige

Det skal være rom for debatt om seksualitetsundervisning. Lærere, foreldre, politikere og elever kan være uenige om prioriteringer, pedagogiske metoder, innhold og omfang. Slike diskusjoner kan bidra til å gjøre undervisningen bedre. Men en meningsfull diskusjon forutsetter at vi diskuterer det undervisningen faktisk inneholder.

Når seksualitetsundervisning beskrives som noe som «presses inn» i skolen av organisasjoner, når alderstilpasset undervisning for små barn fremstilles som seksualisering, eller når normkritikk beskrives som et forsøk på å fortelle barn hva de skal mene om kjønn, blir utgangspunktet for diskusjonen feil. Påstander blir ikke riktigere av å bli gjentatt mange ganger. Derfor mener vi det er viktig å være åpne om hva Uke 6 inneholder, hva undervisningen bygger på, hvordan materiellet utvikles og hvilken rolle læreren har. Vi ønsker spørsmål, kritikk og faglige innspill velkommen.

For målet er ikke at alle skal mene det samme om seksualitet, kjønn eller samfunn. Målet er at barn og unge skal få kunnskap, språk og ferdigheter som gjør dem bedre rustet til å ta vare på seg selv, møte andre med respekt og navigere i det samfunnet de allerede er en del av.