Nytt nettverk: Norge trenger en rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk
Flere rettighetsbaserte norske organisasjoner har nå gått sammen og dannet Nettverk for rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk (NRIS). I anledning sexarbeidernes internasjonale rettighetsdag 3. mars, har nettverket utarbeidet en felles uttalelse.
Både nasjonalt og internasjonalt tar stadig flere helse- og rettighetsorganisasjoner til orde for lovreformer og en kunnskapsbasert politikkutforming som beskytter sexarbeideres helse og rettigheter.
I en verden preget av økende motstand mot grunnleggende menneskerettigheter som seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), skeives rettigheter og likestilling, og et nyhetsbilde fylt av væpnede konflikter der disse rettighetene er de første som ofres, er det spesielt én gruppe mennesker som er ekstra utsatt: Sexarbeiderne.
Også i Norge opplever denne gruppen at deres rettigheter er under sterkt press eller rett og slett ignoreres. Nå sist besluttet Oslo kommune å vingeklippe tilbudet til mennesker som selger sex ved å redusere tilskuddet til sin egen faginstans Pro-senteret. Videre har sexkjøpsloven som trådte i kraft i 2009, vist seg å medføre en rekke negative utilsiktede konsekvenser for de som loven var ment «å beskytte», uten at politikerne ser ut til å ha verken evne eller vilje til å bøte på skadene.
I tillegg skaper ny teknologi og et samfunn i stadig endring nye muligheter, men også nye utfordringer for mennesker som jobber med å selge sex.
Som et resultat av dette har en rekke organisasjoner gått sammen og dannet Nettverk for rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk (NRIS). Nettverket ble i fjor sommer lansert under en markering av 50 årsjubileet for da franske sexarbeidere okkuperte Saint-Nizier-kirken i Lyon for sine rettigheter. I forbindelse med den internasjonale rettighetsdagen for sexarbeidere 3. mars, kom nettverket med en egen resolusjon:
Norge trenger en rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk
Både nasjonalt og internasjonalt tar stadig flere helse- og rettighetsorganisasjoner til orde for lovreformer og en kunnskapsbasert politikkutforming som beskytter sexarbeideres helse og rettigheter.
På begynnelsen av 2000-tallet skjedde det radikale endringer i den politiske tilnærmingen til prostitusjon som ble koblet til menneskehandel og organisert kriminalitet. På nasjonalt nivå førte det til et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester, straffelovens § 316, samtidig som det skapte et nytt rammeverk mot hallikvirksomhet, straffelovens § 315.
I dag er all aktivitet knyttet til sexsalg forbudt, inkludert sexarbeideres arbeidsfellesskap. Straffelovens bestemmelser griper også inn i andre lover og fratar parten som selger sex allmenn rettsbeskyttelse.
Amnesty International har avdekket at Norge bryter sine internasjonale forpliktelser når det gjelder å sikre og beskytte sexarbeideres rettigheter og rettsbeskyttelse. CEDAW (FNs kvinnekonvensjon) har kritisert norske myndigheter for å ikke gjøre nok for å beskytte sexarbeidere mot utilsiktede konsekvenser av kriminalisering, som økt voldsutsatthet.
Flere norske organisasjoner og tjenestetiltak som PION, Pro Sentret og Nadheim har dokumentert økt risiko og utsatthet for vold og redusert mulighet for å ha kontroll over egen virksomhet. Dette fordi sexarbeidere blant annet ikke kan jobbe fra egne lokaler eller etablere arbeidsfellesskap og fordi stigma skaper og befester uønsket adferd og holdninger i samfunnet.
Kriminalisering forsterker stigma og diskriminering. Tilhørighet til ulike minoritetsgrupper som skeive, personer med funksjonsnedsettelse, migranter og etniske minoriteter, gjør at mange utsettes for et forsterket stigma på flere nivåer. Transkvinner som selger sex opplever ofte grov trakassering og diskriminering i møte med politiet og andre offentlige etater.
Migrantsexarbeidere er i tillegg til å være spesielt utsatt for sexisme og rasisme også hovedmålgruppen for politiets håndhevelse av lovbestemmelsene, kontroll og overvåkning.
PION, Pro Sentret og Nadheim har flere ganger tatt opp med både politi, påtalemyndigheter og lovgiverne at mennesker som selger sex blir utsatt for uforholdsmessige inngrep, og stilt spørsmål om legaliteten i lovhåndhevelsen overfor for en gruppe som ikke gjør noe ulovlig.
For å beskytte sexarbeideres helse og rettigheter må den politiske tilnærmingen være rettighetsbasert og inkluderende. Vi oppfordrer alle til å stille seg solidarisk med sexarbeideres kamp for rettigheter.
Følgende organisasjoner og personer er med i nettverket og stiller seg bak denne fellesuttalelsen:
- PION – Sexarbeidernes interesseorganisasjon
- Sex og Politikk
- Nadheim, Kirkens bymisjon
- Pro Sentret
- Amnesty Internasjonal Norge
- FRI, forening for kjønns- og seksualitetsmangfold
- FRI Oslo og Viken
- Skeiv Ungdom
- Skeiv Verden
- PKI – Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens
- Inkluderende Feminisme
- Preventio
- Chemfriendly
- HivNorge
- Ordbruk
- Sosialmedisinsk senter, Tromsø
Vil du tilslutte deg uttalelsen?
Alle som tenker at dette er en viktig sak, og som vil være med å støtte sexarbeidernes rettigheter i Norge, inviteres til å tilslutte seg resolusjonen, enten man gjør det som privatperson eller organisasjon.
Statement in other languages:
Norway needs a rights-based and inclusive sex worker policy
Both nationally and internationally, an increasing number of health and rights organizations are advocating for legal reforms and evidence-based policymaking that protects the health and rights of sex workers.
At the beginning of the 2000s, there were radical changes in the political approach to prostitution, which was linked to human trafficking and organized crime. At the national level, this led to a legal ban on the purchase of sexual services, Section 316 of the Penal Code, while creating a new framework against pimping, Section 315 of the Penal Code.
Today, all activity related to the sale of sex is prohibited, including sex workers’ working communities. The provisions of the Penal Code also interfere with other laws and deprive the party selling sex of general legal protection.
Amnesty International has revealed that Norway is violating its international obligations when it comes to ensuring and protecting sex workers’ rights and legal protection. CEDAW (the UN Convention on the Rights of Women) has criticized Norwegian authorities for not doing enough to protect sex workers from unintended consequences of criminalization, such as increased exposure to violence.
Several Norwegian organizations and service initiatives such as PION, Pro Sentret and Nadheim have documented increased risk and exposure to violence and reduced ability to have control over their own business. This is because sex workers cannot work from their own premises or establish work communities, and because stigma creates and reinforces undesirable behaviour and attitudes in society.
Criminalization reinforces stigma and discrimination. Belonging to various minority groups such as queer people, people with disabilities, migrants and ethnic minorities means that many are exposed to increased stigma on several levels. Trans women who sell sex often experience severe harassment and discrimination in encounters with the police and other public agencies.
Migrant sex workers are, in addition to being particularly vulnerable to sexism and racism, also the main target group for police enforcement, control and surveillance.
PION, Pro Sentret and Nadheim have repeatedly raised with both police, prosecutors and legislators that people who sell sex are subjected to disproportionate interventions and have questioned the legality of law enforcement against a group that is not doing anything illegal.
To protect the health and rights of sex workers, the political approach must be rights-based and inclusive. We urge everyone to stand in solidarity with sex workers’ fight for rights.