Torsdag 30. april samlet Sex og Politikk sammen med Stortingets SRHR-nettverk, politikere, nasjonale og internasjonale sivilsamfunnsaktører og våre egne medlemmer på Stortinget for å diskutere hva det stadig økende presset på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) betyr for Norge. Et par av temaene som ble tatt opp var hvordan dagens politiske klima har gjort det mer utfordrende å arbeide med SRHR globalt, og viktigheten av Norge som en tydelig stemme i denne debatten.

Konferansen ble åpnet av lederen for Stortingets SRHR-nettverk, Kai Steffen Østensen (AP), som viste et stort engasjement for tematikken og arbeidet som skal gjøres fremover. Han påpekte noen av de negative trendene globalt, og understrekte viktigheten av å jobbe målrettet for å opprettholde likestillingsarbeidet, og individets rett til å bestemme over sin egen kropp. 

Utfordringer fra felten

Første innleder var Lester Phiri, programdirektør fra Sex og Politikks søskenorganisasjon i Zambia, Planned Parenthood Association of Zambia (PPAZ). Han forklarte hvordan det økende presset på sivilsamfunnet og tjenester, gjennom blant annet gjennom kutt fra amerikanske bistandsmidler

«Den plutselige tilbaketrekkingen av finansiering har skapt umiddelbare utfordringer for tjenestene som vi tilbyr, og har avslørt hvor sårbare giveravhengige systemer er,» uttalte Phiri.

Han poengterte likevel at organisasjonen jobber målrettet og pragmatisk med den situasjonen de står i. Hans oppfordring til norske politikere var at Norges tradisjonelle tilnærming i internasjonalt samarbeid med «low-key, steady partner»  ikke lenger er nok når SRHR, kjønnslikestilling og LHBTIQ+ rettigheter bevist blir presset tilbake. Det Norge kan gjøre i sin posisjon er ifølge Phiri:  

• Navngi motreaksjonen tydelig som koordinert politisk press, ikke kulturell nyanse.
• Slå fast at SRHR og kroppslig autonomi er ikke forhandlingsbare prinsipper i utenrikspolitiske dialoger.
• Bruk en mer tydelig og bestemt diplomatisk stemme, særlig i multilaterale fora der Norges troverdighet er høy.

«Dette handler ikke om konfrontasjon, det handler om klarhet, og å bygge bro over meningsgapet,» mente Phiri.

Det ble også gitt et amerikansk perspektiv, ved Caitlin Horrigan, Senior Director fra søskenorganisasjonen til Sex og Politikk i USA, Planned Partemhood Federation of America (PPFA).

Horrigan presenterte et bilde av den politiske og juridiske utviklingen i USA, sett i sammenheng med den utbredte og godt finansierte anti-rettighetsbevegelsen. Hun påpekte hvordan PPFA står i direkte konflikt med Donald Trump sin regjering, og at de mest sannsynlig ikke vil få de samme tilskuddene fra det amerikanske statsapparatet lengre, fordi de fortsetter å tilby abort.

I løpet 2025 har PPFA måtte stenge 20 klinikker. Hun trakk linjer til Norges rolle som forbilde og støttespiller internasjonalt, og understreket behovet for å styrke denne posisjonen for å ikke la en motreaksjon definere det politiske landskapet. 

«Vi står i dette samme. Nå må vi sørge for at alle allierte står skulder ved skulder for å beskytte disse rettighetene,» oppfordret Horrigan.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Mushtaq, holdt et eget innlegg og svarte på spørsmål fra salen og tok opp utfordringer reist av Caitlin Horrigan og Lester Phiri.

Han understreket at SRHR fortsatt er høyt prioritert for Norge, og løftet frem betydningen av godt samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet. SRHR må være en integrert del av helsetjenestene, da dette bidrar til større effektivitet i bistanden. Norge vil fortsatt arbeide for å ta en tydelig global lederrolle på feltet.

Utfordringer for multilateralt samarbeid

Dagens diskusjonsklima er preget av en økt polarisering, noe som har hatt en stor effekt på forhandlinger relatert til SRHR. Både med et økt søkelys på normer og språk, men også hvordan samarbeidet trues i internasjonale fora. 

Bjørg Sandkjær assisterende generalsekretær i FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (UN DESA), kom med innspill på hva dette betyr for multilateralt samarbeid.

«Kjønnsidentitet (Gender) er et sensitivt og polariserende tema, og kommer opp i alle samtaler man har i FN, nesten uansett tema. Vi vet at det er mulig å organisere og forme allianser på tvers av regioner, og arbeide mot kreftene som går angriper SRHR. Vi må fremme budskapet om at penger som investeres i bistand er penger vel anvendt.»

Sandkjær påpekte også viktigheten av et sterkt FN, og løftet bekymringen om et mulig svekket mandat ved en sammenslåing av FNs befolkningsfond (UNFPA) og UN Women.

Hun oppfordret politikerne til å beskytte mandatet. Hun er og bekymret for statistikken til FN, og understreker viktigheten av at FN har tilgang til gode data for planlegging og rapportering. Hun viste til at Lester Phiri og PPAZ sitt arbeid i Zambia med data og statistikk. 

Hva må Norge prioritere nå?

I en panelsamtale om veien videre for Norge, deltok stemmer fra både norsk og internasjonalt sivilsamfunn, inkludert Sex og Politikks søskenorganisasjoner i Zambia og USA, Bjørg Sandkjær, assisterende generalsekretær i UN DESA, Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna Norge, og Jon Lomøy, styreleder i Sex og Politikk. 

Panelet tok for seg utfordringen med hva Norge må prioritere nå, og hva vi har vært for forsiktige med tidligere.

«I ethvert fora der SRHR blir angrepet, må vi være tydelige og klare med ordene våre, og vise til våre prinsipper og handlinger. Vi kan også arrangere rundt temaet familie, men med en bredere tolkning av begrepet.  Vi må tenke mer nytt rundt finansiering og tradisjonell bistand, vi kan ikke fylle gapet som er igjen etter at USA trakk seg ut,» sa styreleder i Sex og Politikk Jon Lomøy, han trakk spesielt fram det at vi må se på flere innovative mekanismer for finansiering.

-La oss jobbe opp mot den brede majoriteten

Erik Lunde fra Strømmestiftelsen uttalte at «religiøse miljøer er en del av både løsningen og problemet. Dette understreker viktigheten av at trosbaserte organisasjoner jobber med SRHR.

Helt på slutten av konferansen løftet man opp UNAIDS og det faktum at hiv- og aidsberedskapen er synkende. Dette er noe man er bekymret for at vi snart vil få se konsekvensene av fremover. Man frykter at vi nå er i starten av et globalt tilbakeslag inne bekjempelsen av aids, der vi igjen vil oppleve at barn blir født med diagnosen. 

«Er det noe vi kan lære av måten anti-gender-rettighetsbevegelsen arbeider på?» ble det spurt fra salen.

«De er flinke på narrativ, de feirer hver seier, og de fokuserer på ungdom,» svarte Caitlin Horrigan.

«La oss ikke produsere flere fiender enn vi trenger, la oss jobbe opp mot den brede majoriteten,» mente styrelederen i Sex og Politikk, Jon Lomøy.

Synes du dette er et viktig tema? Er dette noe som engasjerer deg? Bli medlem i Sex og Politikk i dag  og bli med i kampen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.