Arendalsuka 2019: Seksualitetsundervisning på samisk, trenger vi det?

Under Arendalsuka hadde Sex og Politikk og Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom (SNU) flere arrangementer. Et av dem var «Seksualitetsundervisning på samisk, trenger vi det?» 

Skrevet av Kjersti Austli, rådgiver i Sex og Politikk.

Her var sametingspresident Mikkel Eskil, leder av Sametingets ungdomspolitiske utvalg Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell, sentralstyremedlem i Noereh Eivind Yrjan Stamnes, og stortingsrepresentant (AP) Nina Sandberg tilstede, og hadde en god samtale om viktigheten av seksualitetsundervisning på eget språk. Panelsamtalen ble ledet av Sex og Politikks styreleder Berit Austveg.

Sex og Politikk har startet prosessen med å oversette det populære seksualitetsundervisningsmateriellet Uke 6 til samisk. Vi har til nå oversatt opplegget vårt helt frem til mellomtrinnet (5 – 7 klasse), og vil fortsette med å jobbe med å få vårt ungdomskolemateriell oversatt. Vi mener at dette er kjempeviktig arbeid. Er de samiske folkevalgte enige i at vi trenger dette arbeidet? 

Her er en oversikt over noe av det som ble pratet om.

Mangel på læremateriell

Arbeidet med å sikre god tilgang til læremateriell på samisk er jo helt enormt. Er det realistisk å få til? Eller er det noe vi må se på som en symbolsk handling?

I Norge har vi to offisielle språk. Et av de er samisk, men vi har veldig lite læremidler og litteratur på samisk. Dette er verdipolitikk, for hvor mye rom har samisk språk i et land der det er et offisielt språk? Når man ser realiteten over hvilke midler man har i forhold til samisk litteratur, kan man begynne å lure. Samtidig må vi se på det langvarige perspektiver, dette er ikke gjort på en dag, men vi kan ikke undergrave viktigheten av samisk språk ved å kalle det et symbol. Vi måtte sette langsiktige planer. Samtidig er det nok en stor avstand mellom de målene den norske stat har satt seg, og viljen til å gjennomføre akkurat disse målene. 

Man mener at det er høyere grad av seksualisert vold i samiske miljøer sammenlignet med norske miljøer. Er dette et fenomen eller en myte? Man kan ikke redusere en hel kultur til en påstand, men det er klart at det er funn som er der, og et problem som kanskje er større i det samiske enn i den øvrige befolkningen. Det er ikke skrevet så mye om, men litt, og vi bruker og reproduserer mye av den samme dataen om igjen, og dette kan klart også gjenskape myter og stereotypier. Hvordan prate om forebygging av overgrep i sapmi, uten å påføre stigma for den samiske befolkningen?

Opphav og grunner til det vi ser i dag når det gjelder f.eks. overgrep i den samiske befolkning kan også være ulikheten mellom bygd og by. Det er ikke de samme statsinstitusjonene til å rive opp «bygdedyret», og den samiske befolkingen har mindre tiltro til statsinstitusjonene generelt, og har også mindre tilbud av tjenester. Det kan også ta lengre tid før liberale holdninger og verdier kommer frem i utkanten. 

Taushetskultur – er man mer indirekte i sin tale i det samiske miljøet, eller er det enda en stereotypi? Da kan vi spørre oss: Er det kultur eller et resultat av det som er opplevd i historien? Ønsker man å ikke stå frem med overgrep fordi man er redd for å svartlegge egen folkegruppe? En del av det å være minoritet er det å føle at man er representant for minoriteten, og som samisk kan man være opptatt av å representere den samiske befolkningen. Man kan føle at det negative blir belyst, men man glemmer å belyse samiske rettigheter. At for eksempel overgrep er en del av vår kultur, er overhodet ikke sant. 

Panelet har et tips på slutten til oss: Lytt til de dere skal oversette materiell til, bygg allianser, folk ønsker som regel å hjelpe!

Lansering av Uke 6 på samisk - Arendalsuka 2019

Lansering av Uke 6 på samisk – Arendalsuka 2019